Hjulskift

Vigdis Hjorth: Hjulskift, 206 sider

Like barn leker best?

Litteraturprofessoren Louise Berg nærmer seg de femti, har gått gjennom både samlivsbrudd og ekteskapsbrudd og ser ikke ut til å komme seg videre med boken hun har fått innvilget stipend for å skrive. Av en venninne lar hun seg overtale til å dra på Notodden Bluesfestival. De havner tilfeldigvis i campingvogna til Truls Olsen, en bilselger fra Skien. Louise og Truls finner tonen og fortsetter å treffe hverandre, til tross for den tydelige kulturforskjellen.

Den akademiske kultiverte møter den udannete brautete er en velkjent klisjé, men Hjorth legger det frem på en interessant og reflektert måte - uten å trå for nære den forslitte veien. Hun tar for seg fordommer og klasseforskjeller, og putter Louise og Truls` forhold i en gjenkjennende form. Jeg kjenner meg igjen i veldig mye, uten at jeg nødvendigvis behøver å innta rollen som den ene eller andre. Hjorth skriver svært godt. Det er både tankevekkende og morsomt å høre om de kontrastfylte situasjonene. Jeg ler meg skakk av å lese om Louise som blir tilbydt gryterett i en papptallerken når hun blir med Truls på venners-venners-fest, mens hun i sin krets får servert seksretters fancy middag med påfølgende akademisk (= umulig) gåte.

Denne boken falt jeg virkelig pladask for! Tema, språk, tilnærmingen og ikke minst hovedpersonene. Det er virkelig likandes. Det er nesten så jeg ble litt betatt av Truls. Jeg liker Hjorth bedre og bedre, og synes hun har blitt unødvendig latterliggjort i alle disse årene. Nå har jeg bare lest tre bøker, men det få stå sin prøve. Avslutningen alene er verdt lesingen.

Anbefales!