RSS

Oppvekst og oppvask



Jorden nynner sin hemmelige sang av Mari Strachan
316 sider
Aschehoug


Jeg står på farten til å dra på hyttetur, og familien min sender meg sinte blikk fordi jeg sitter her og skriver i stedet for å pakke. Jeg skal lese flere bøker på hytta, og må skrive om denne boka nå når det er så ferskt. Hvis jeg venter, blir historien skjøvet og gjemt bak andre.

Omslaget sier: Gwenni er ikke som andre jenter i den lille walisiske byen. Hun er nysgjerrig, ivrig, glad i å lese, hun kan fly i søvne, og hun elsker å leke detektiv. Da en nabo forsvinner på mystisk vis, og ingen ser ut til å stille de riktige spørsmålene, bestemmer Gwenni seg for å starte sin egen etterforskning. Hun samler opplysninger og lytter til det som blir sagt. Men trekker hun de riktige slutningene? Hva er egentlig sannheten? Og hva vil skje med henne, med familien hennes og de andre rundt henne, hvis hun finner ut hva som faktisk har skjedd?

Dette er debutboken til Mari Strachan, en bibliotekar/bokanmelder/oversetter og nettredaktør bosatt delvis i Wales, delvis i London. Boken er allerede solgt for utgivelse i ti land, og Strachan planlegger en trilogi.

Jeg fikk tilsendt boken fra Aschehoug, og var veldig i tvil om jeg skulle velge denne eller Det broderte hjertet. Sistnevnte har fått en del ujevne kritikker fra flere bloggere (se her og her), så jeg er veldig glad for at jeg bestemte meg for denne.

Boken begynner veldig tregt. Vi får høre en del navn, uten nærmere presentasjon, så det ble litt vanskelig å holde styr på hvem som var hvem. Ettersom Little Bee og Det broderte hjertet fikk såpass lunken kritikk, og tittelen var litt høytflygende, innrømmer jeg at jeg ikke ventet meg all verden. Men der tok jeg sannelig feil.

De første sidene snek seg sakte av gårde og jeg greide ikke å leve meg inn i historien. Men; etter rundt 100 sider var jeg solgt! Endelig får jeg lønn for å lese ferdig en kjedelig bok. For boken er slett ikke kjedelig. De siste 200 sidene er spekket med spenning, og jeg klarte ikke å legge fra meg boka. Strachan bygger opp spenningen og slipper stadig fra seg små ledetråder.

Mysteriet med naboen var ikke så vanskelig å forstå, så dette er ikke krim i den forstand. Det som driver spenningen er familiene og deres bakgrunn. Vi blir bedre kjent med personene uti boka, og det er dette som er interessant. Denne småbyen har en rekke karakteristiske skikkelser, som med sin historie gjør boka til en rørende, varm, og til tider grusom historie.

Jeg synes det var en veldig god bok, og opplevelsen av å se verden gjennom unge Gwennis øyne gjorde det til en annerledes og spesiell roman. Det er brukt en del symboler og metaforer, noe Gwenni ikke alltid forstår. Du må med andre ord tolke litt selv, og det er sånt som jeg liker. Jeg elsker å prate om bøker, og tok meg selv flere ganger i å se meg rundt for å finne noen å diskutere boka med. Så vær så snill og gjør meg en tjeneste: Les boka. Snarest.

4 kommentarer:

Beatelill sa...

Jeg lurte litt på om jeg skulle velge denne boka eller "Det broderte hjertet" da jeg fikk tilbudet fra Aschehoug. Nå angrer jeg på at jeg ikke valgte denne boka! Må ærlig innrømme at jeg har blitt påvirket av de andre som har skrevet om "Det broderte hjertet", så nå ligger bare boka der og frister ikke.

knirk sa...

Morsomt å lese om. God påske!

Silje sa...

Om jeg finner den på biblioteket skal jeg lese den med en gang jeg er ferdig med "Yatzy". Veldig moro å diskutere!:)God hyttetur:)

Lena sa...

Tusen takk! Ja, det er ulempen med å lese anmeldelser - når de ikke er gode. Tenk at jeg var nær ved å gi opp fordi jeg leste om "Det broderte hjertet", som ikke er den samme boka engang. Hurra for utholdenhet!