RSS

Skeleton Creek av Patrick Carman



Denne gangen er det jeg som får æren av å avslutte bokbloggturneen, og deltagerne før meg er Lesekaninen, Saudasjøen, Marielle, Ungdomsboka, Reidun Beate, Monica og til slutt jeg da. Trykk på navnene for å lese deres opplevelse av boka.

Nå har jeg sneket meg ned fra soverommet for å skrive dette innlegget, så det spørs hvor mye jeg greier å få med før de andre kommer tassende. Vel, here it goes;

1. Jeg sitter igjen med en veldig god følelse etter å ha lest Skeleton Creek.
2. Jeg føler meg bittelitt snytt. Boka har en åpen slutt, helt sikkert fordi det er en oppfølger (dette har jeg ikke sjekket ut). Noe som betyr at jeg må smøre meg med tålmodighet før jeg får vite hva som skjer med Sarah og Ryan. For jeg vite det! Slutten var særdeles spennende!!

Skeleton Creek er en ungdomsbok, så jeg har forsøkt å omstille meg litt til en ungdom, noe som egentlig ikke behøvdes, for jeg ble likevel veldig raskt fenget. Boken skal forestille dagboken til den ene hovedpersonen, Ryan. Han og bestevennen, Sarah, har funnet ut at det er noe mystisk som foregår i muddermaskinen i Skeleton Creek. De begynner å undersøke dette, og det ender med at Ryan blir hardt skadet en kveld de er der nede. Han ligger på sykehuset i fem uker, og får ikke lov til å treffe Sarah mer. Boken begynner etter han har kommet ut fra sykehuset.

Sarah fortsetter granskingen på egenhånd, og sender korte filmsnutter til Ryan på nettstedet sitt www.sarahfincher.com. Han får en kode for hver ny filmsnutt hun legger ut. Og her skal også leseren gå inn og se filmen. Jeg har aldri opplevd denne sammensmeltingen av bok og internett før, og jeg synes det gav en ekstra dimensjon til lesingen. Jeg følte meg mye mer engasjert, og historien blir også mye mer levende. For ikke å snakke om skummel. Hjelp!

Det er altså lurt å ha tilgang til en datamaskin når du leser boka. Noe jeg ikke alltid hadde, og måtte vente med å lese videre til jeg hadde kommet meg hjem. Dette er med andre ord ikke boka å ha med seg på flyet. (Med mindre du har internettilgang der). De andre bloggerne har klaget på en del uforståelig mumling i disse filmsnuttene, men jeg hadde ingen problemer med å få med meg hva de sa. Det kan være fordi jeg ser alt via USA og dermed er vant til mumling uten tekst, eller kanskje jeg var ekstra obs på lytte nøye? Det kan uansett være greit å skru opp lyden litt.

Skeleton Creek bygger opp spenningen gjennom hele boken, frem til denne siste filmsnutten, som er så spennende at jeg ble litt halvsprø av ikke å få vite mer. Første halvdelen av boka bruker mye tid på å forklare hva som skjedde før Ryan ble skadet, og på å samle flere ledetråder til mysteriet med muddermaskinen. Alle rundt Ryan og Sarah ser ut til være innblandet, til og med Ryans far. Hva er det med Skeleton Creek, og hvorfor går alle voksne av skaftene når dette navnet blir nevnt?

Boka er lettlest, har 235 sider, litt bilder og ser ut som en dagbok, med linjerte ark og blokkbokstaver. Jeg tok meg i å begynne å tenke ut hvem jeg kunne låne denne boken til med en gang jeg var ferdig. Hmm, kanskje lillebroren min på femten år? Mannen min har et søskenbarn på fjorten.. Kanskje han vil lese den? Noen av elevene mine? Jeg tror jeg skal la være å presse boken på noen denne gangen, siden de sikkert er leie av at jeg nærmest trakasserer folk rundt meg med bokprat. Men hvis noen leselystne ungdommer (som kjenner meg) kunne tenke seg å lese denne boken; kom og lån.

Anbefales!

2 kommentarer:

Kristine sa...

Hehe :) Eg trur nok ikkje at det var me bloggerar som sleit med engelsken :) Det var vel heller det at det kan vera litt "ambisiøst" med mummleengelsk, når målgruppa er såpass ung :)

Ellers. veldig kjekt å lesa anmeldelsen din :) Og eg satt litt med dei same "kven kan eg pakka denne på nå?" tankane etterpå :)

Lena sa...

Jeg mente ikke at dere var ustø i engelsk altså! Absolutt ikke! Jeg er sikkert mye dårligere; hater å lese engelsk og unngår engelske blogger (ja, jeg vet det er barnslig..). Men dere har nevnt at dere ikke fikk med dere alt som ble sagt pga mumling.

Jeg synes ikke de mumlet noe særlig (jeg irriterer vettet av meg når jeg ser tv-serier uten tekst pga all mumlingen og den ekstremt mye høyere bakgrunnsmusikken - og skjønner egentlig ikke at amerikanske folk får med seg hva som blir sagt.) Derfor ble jeg litt overrasket over at jeg fikk med meg alt de sa på disse filmsnuttene. Men det er klart at en ungdomsskoleelev kan ha trøbbel med å få med seg all informasjonen - for som du skriver i bloggen; er det like mye informasjon å hente ut fra videoene. Om ikke mer.

Det var ikke ment sånn "Jeg er dritgod i engelsk, de andre bloggerne skjønte ingenting. Hahahaaa!" Altså. Hehe:)

Takk og likeså. Jeg synes du har en veldig morsom og ironisk skrivestil:)