RSS

Verdensvant hundreåring


Jonas Jonasson: Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant, 381 sider

Svenske Allan Karlsson bor på gamlehjem. Han fyller 100 år. Ordfører og lokalavis er ventet, og alt ligger til rette for en storslagen feiring. Alle vil være med og feire Allan. Alle unntatt bursdagsbarnet. Rett før selskapet begynner, ligger Allan og hviler på rommet sitt. Tror gjestene. I virkeligheten klatrer han ut gjennom vinduet og begir seg ut på noe som skal vise seg å bli en eventyrlig reise. Han ankommer stasjonen, og blir bedt om å se etter kofferten til en som må på toalettet. Like etter kommer bussen, og Allan ser ingen annen løsning enn å ta med mannens koffert. Hadde Allan vært klar over at koffertens eier var medlem av en farlig motorsykkelbande, hadde han muligens latt kofferten være igjen. Men så hadde historien også vært mye kjedeligere.

Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant er en røverhistorie uten like. Ikke bare greier Allan å rote seg borti de utroligste ting, og mennesker, hele tiden med fienden ett skritt bak, men han har også en fantastisk livshistorie. I løpet av sitt 100-årige liv har han mer eller mindre vært innblandet i kjente begivenheter, berømte personer og hendelser i beste Forrest Gump-stil.

Jeg lo og humret flere steder gjennom boken, og hendelsene varierer fra å være dagligdagse til hinsides absurde. Jonasson har en vittig måte å fortelle på. Det ligger en slags stoisk ro over hovedpersonene, noe som gjør det enda morsommere. Hvert avsnitt er avsluttet med en tørr, men artig betraktning, og det teksten har hele tiden en komisk undertone.

Selv om jeg synes boka var god, må jeg likevel innrømme at jeg ikke ble så begeistret som resten av leserne ser ut til å være. Enkelte av sekvensene interesserte meg ikke, og jeg skummet igjennom flere. Jeg vet ikke hva som gjør det, men de siste årene har jeg rett og slett utviklet en forkjærlighet for indre handling. Det er akkurat som om ytre handling ikke appellerer lenger - til tammere til bedre. Jeg liker til gjengjeld svært godt filmer som er fullspekket - og tror jeg kan elske en filmatisering av boken.

Altså, jeg er ikke fjernere enn at jeg ser at dette er en fantastisk bok, og jeg har ingen problemer med å anbefale den til andre. Det er ikke deg, det er meg.

3 kommentarer:

Ingaplinga sa...

Så bra at smaken er delt da!
C på jobb har nylig lest den, og hun digga boka! Tenkte jeg skulle sjekke den ut etter hvert jeg også!

Bai sa...

Eg har veldig lyst til å lese denne, sjølv om eg skjønner kva du meiner med at det kan bli litt mykje. Eg trur eg kjem til å lese ho likevel.

annkolaas sa...

Det trur eg du trygt kan gjere:)