Ebba Haslund: Sekskanten, 235 sider
Mitt første møte med Ebba Haslund. Hun ble 92 år og rakk å skrive en god del, så det blir nok ikke mitt siste.
Sekskanten er en av hennes siste bøker og handler om syklubben Sekskanten, som "huser" en venninnegjeng på seks aldrende kvinner i Oslo som har holdt sammen siden krigens dager. I boken forbereder kvinnene seg på kveldens syklubb, og vi får høre korte riss fra livene deres.
81 år gamle Lillemor utpekes som bokas hovedperson, hun er enke og har fire barn vi får høre mye om. Dernest har vi Kirsti, enke for tredje gang og med to barn, Annema, gift og med to barn og Rigmor, ugift og barnløs. To av syklubbens originale medlemmer har blitt byttet ut grunnet dødsfall og sykdom, men de er fremdeles med i tankene. De nye medlemmene er Marina, enke og med to barn, og Tupsi, skilt med to barn.
Haslund skisserer kvinneskjebner fra etterkrigstidens hjemmeværende husmødre og frem til dagens professorer. Boken gir ikke bare et portrett av dagens kvinner, men en historisk reise innen generasjoner av kvinneideal. Kvinnefrigjøring eller ei, kvinnene i Sekskanten er som kvinner flest, sladrer og kniver om hvem som har den travleste hverdagen, de beste minnene og de snilleste barna. Sistnevnte ser Lillemor ut til å tape, da hennes yndlingssønn, direktøren, i begynnelsen av boka blir anmeldt for konemishandling. Når det kommer for en dag at det er Annemas svigerdatter som skal føre saken, er det duket for et oppgjør i kveldens syklubb.
God bok.
Anbefales.
Pike med perleøredobb
Tracy Chevalier: Pike med perleøredobb, 239 sider. Omsett av Ragnhild Eikli
For eit par veker sidan kom ein kollega på jobb med fleire nett stappfulle av bøker; om vi hadde lyst på? Ho har fått plassmangel heime, og får ikkje lov til å kjøpe fleire bokhyller, så det var fritt fram til å forsyne seg. Eg greidde utan problem å fylle eit par nett - og likevel var det att ein del til dei andre hardtarbeidande lærarane. Pike med perleøredobb er frå eitt av netta. Filmen har eg tilfeldigvis aldri sett, så da passa det bra å byrje med boka. Andre vegen hadde det neppe blitt. Og heldigvis for det, for denne boka likte eg kjempegodt!
Forfattaren har latt seg inspirere av den nederlandske målaren Jan Vermeer sitt bilete "Ung pike med turban", som blei måla rundt år 1665. Måleriet har av fleire blitt beskrive som den hollandske "Mona Lisa", og det er denne jenta si historie forfattaren har dikta. Den unge jenta Griet byrjar i teneste hos målaren Vermeet sin familie. Ho skal ta seg av forskjellig husarbeid, men skal også gjere reint i atelieret til Vermeet. I atelieriet er det få som har adgang, ikkje eingong Vermeer si kone, og at Griet får denne oppgåva er vanskeleg for ho å svelgje. Griet er ei lærenem jente, som raskt fattar interesse for målaren sitt arbeid, noko han veit å utnytte. I all hemmelegheit ber han ho sitje modell for han, og det skaper sjalusi og intriger i Vermeet sin familie. Når biletet er ferdig tar historia ei dramatisk vending.
Pike med perleøredobb er ei særs fin bok. Sjølv om Griet si historie er oppdikta, er det spennande å sjå for seg at det kan ha vore slik det var. Eg er ikkje historikar, men går ut frå at dei historiske faktaa er pålitelege og realistiske kva Nederland anno 1600 angår. Ryktene fortel at Vermeer sitt biografiske material er sparsommeleg, og at forfattaren av den grunn har latt fantastien få fritt spelerom. Fleire av bihistoriene i boka skal også vere basert på andre verk av målaren, noko som gjer at vi kan lese romanen inn i fleire av bileta hans.
Kunstinteressert eller ei. Anbefalast varmt.
Takk til Unni.
For eit par veker sidan kom ein kollega på jobb med fleire nett stappfulle av bøker; om vi hadde lyst på? Ho har fått plassmangel heime, og får ikkje lov til å kjøpe fleire bokhyller, så det var fritt fram til å forsyne seg. Eg greidde utan problem å fylle eit par nett - og likevel var det att ein del til dei andre hardtarbeidande lærarane. Pike med perleøredobb er frå eitt av netta. Filmen har eg tilfeldigvis aldri sett, så da passa det bra å byrje med boka. Andre vegen hadde det neppe blitt. Og heldigvis for det, for denne boka likte eg kjempegodt!
Forfattaren har latt seg inspirere av den nederlandske målaren Jan Vermeer sitt bilete "Ung pike med turban", som blei måla rundt år 1665. Måleriet har av fleire blitt beskrive som den hollandske "Mona Lisa", og det er denne jenta si historie forfattaren har dikta. Den unge jenta Griet byrjar i teneste hos målaren Vermeet sin familie. Ho skal ta seg av forskjellig husarbeid, men skal også gjere reint i atelieret til Vermeet. I atelieriet er det få som har adgang, ikkje eingong Vermeer si kone, og at Griet får denne oppgåva er vanskeleg for ho å svelgje. Griet er ei lærenem jente, som raskt fattar interesse for målaren sitt arbeid, noko han veit å utnytte. I all hemmelegheit ber han ho sitje modell for han, og det skaper sjalusi og intriger i Vermeet sin familie. Når biletet er ferdig tar historia ei dramatisk vending.
Pike med perleøredobb er ei særs fin bok. Sjølv om Griet si historie er oppdikta, er det spennande å sjå for seg at det kan ha vore slik det var. Eg er ikkje historikar, men går ut frå at dei historiske faktaa er pålitelege og realistiske kva Nederland anno 1600 angår. Ryktene fortel at Vermeer sitt biografiske material er sparsommeleg, og at forfattaren av den grunn har latt fantastien få fritt spelerom. Fleire av bihistoriene i boka skal også vere basert på andre verk av målaren, noko som gjer at vi kan lese romanen inn i fleire av bileta hans.
Kunstinteressert eller ei. Anbefalast varmt.
Takk til Unni.
Fyrsten
Henrik H. Langeland: Fyrsten, 430 sider
Etter 13 år er Christian von der Hall tilbake. Nå er han 47 år gammel, og de noe spesielle seksuelle interessene har blitt byttet ut med klasseseire i Skibirken. Siden sist har han blitt skilt fra Tessa, fått nesten voksne barn og dermed litt mer fritid. Noe han definitivt trenger som administrerende direktør i PR-byrået Hall Consulting. Han har rukket å bygge seg opp etter konkursen i 2000, og som strateg bak Høyres valgkamp-retorikk er førsteprioritet å vinne høstens stortingsvalg.
Fyrsten fortsetter noen år etter Wonderboy, og innehar de samme ingrediensene, men aksjene ser ut til å ha blitt byttet ut med politikk. Som i forrige bok, finner vi flere navngitte kjendiser og andre fiktive personer vi kan gjette oss til hvem forestiller. Se og Hør jakter stadig på bransjesladder, damene ligger langflate som aldri før og armbåndsurene koster fremdeles flesk.
En kan i grunnen lure på hvorfor disse bøkene appellerer til meg. Om jeg sist sa jeg ikke skjønte meg på aksjer, så er jeg ikke så mye bedre innenfor politikkens verden. Men dramaturgien er såpass finpusset at du får utbytte av romanen selv om Dagens Næringsliv ikke står høyest på leselista. Spenning, makt og intriger driver handlingen framover.
En god oppfølger. Anbefales.
Beina i gitaren
Sunniva Relling Berg: Beina i gitaren, 180 sider
Utover i veka veit dei fleste at eg ikkje har mista håret på grunn av ein cellegiftkur. Dei kviskrar framleis om kvifor eg har gjort det. Det blir spekulert i om eg vil ha sympati, eller om eg berre er galen.
Det er sommarferie. Bo er 17 år og lei av å forsøke å passe inn. Ho har barbert av seg alt håret og skuv sakte frå seg alle rundt. Den einaste som ser ut til å få kome nær ho, er 18 år gamle Hans. Dei møtast jamnt, heilt til frå og til-kjærasten hans, Karianne, kjem og bestemmer seg for å satse for fullt. Karianne veit ingenting om kva som har foregått mellom Hans og Bo, og ho er irriterande hyggeleg mot Bo. Skulen byrjar på att og det er vanskeleg for Bo stadig å bli konfrontert med Hans og Karianne som eit par.
Eg synest Relling Berg får fram den destruktive åtferda til Bo på ein fin måte. Ho skildrar godt, leikar seg med språket og måler fram dei rette stemningane. Eg merkar at eg les setningane om og om att, verkeleg tek til meg orda, og det gjer eg berre når eg likar noko skikkeleg godt. Som i UTFOR held ho også her attende litt, for å la lesaren leggje til resten. Beina i gitaren er ei velskriven bok om identitet og sterke kjensler. Det er ikkje lett å vere ung.
Sunniva Relling Berg kjem frå Ålesund (jey!), er berre 24 år og har allereie to romanar på samvitet. Kan ein bli meir misunneleg? Eg har gledd meg til denne boka heilt sidan eg leste den førre. Takk til Samlaget som gjorde ventetida bittelitt kortare.
Anbefalast.
Utover i veka veit dei fleste at eg ikkje har mista håret på grunn av ein cellegiftkur. Dei kviskrar framleis om kvifor eg har gjort det. Det blir spekulert i om eg vil ha sympati, eller om eg berre er galen.
Det er sommarferie. Bo er 17 år og lei av å forsøke å passe inn. Ho har barbert av seg alt håret og skuv sakte frå seg alle rundt. Den einaste som ser ut til å få kome nær ho, er 18 år gamle Hans. Dei møtast jamnt, heilt til frå og til-kjærasten hans, Karianne, kjem og bestemmer seg for å satse for fullt. Karianne veit ingenting om kva som har foregått mellom Hans og Bo, og ho er irriterande hyggeleg mot Bo. Skulen byrjar på att og det er vanskeleg for Bo stadig å bli konfrontert med Hans og Karianne som eit par.
Eg synest Relling Berg får fram den destruktive åtferda til Bo på ein fin måte. Ho skildrar godt, leikar seg med språket og måler fram dei rette stemningane. Eg merkar at eg les setningane om og om att, verkeleg tek til meg orda, og det gjer eg berre når eg likar noko skikkeleg godt. Som i UTFOR held ho også her attende litt, for å la lesaren leggje til resten. Beina i gitaren er ei velskriven bok om identitet og sterke kjensler. Det er ikkje lett å vere ung.
Sunniva Relling Berg kjem frå Ålesund (jey!), er berre 24 år og har allereie to romanar på samvitet. Kan ein bli meir misunneleg? Eg har gledd meg til denne boka heilt sidan eg leste den førre. Takk til Samlaget som gjorde ventetida bittelitt kortare.
Anbefalast.