I slutten av mars vil eg tru at dei fleste forfattarar går rundt med hjartet i halsen og trykker refresh på sidene til Kulturrådet og NBU til vi blir numne i fingertuppane. Det er nemleg da det blir offentleggjort kven som er så heldige å få stipend for det neste året. Det vere seg arbeidsstipend på eitt eller fleire år, eller diversestipend på nokre tusenlappar eller over hundre tusen. Ein ting som er sikkert, er at alle summar kjem godt med og hjelper på for ein skriveglad forfattar som treng mat på bordet. Å få støtte til å skrive betyr å få meir tid til å skrive.
I år er eg ein av dei heldige som fekk 1 års arbeidsstipend. Det betyr at eg kan søke 50 % permisjon frå lærarjobben, og bruke halve tida på forfattarskapen. Eg er så vanvittig glad og takksam, og har framleis vanskeleg for å tru det. Tenk at staten betaler meg for å skrive! At nokon har så stor tru på meg betyr uendeleg mykje, og eg skal gjere mitt beste for å gjere meg fortent til dette. For tida skriv eg på tre manus; to for barn og unge og eitt for vaksne, så får vi sjå kva det blir til. At fleire der ute har tru på at eg skal greie å dra det i hamn, hjelper absolutt på. Tusen takk!