Heksejakt

Aina Basso: Heksejakt og heksebrenning i Europa, 168 sider

Visste du at av 400 000 innbyggarar i Noreg, blei rundt 800 av dei skulda for trolldom? Eller at den siste "heksa" som blei dømd i Noreg, blei brend i 1695? I denne boka fortel Basso om hekseprosessane i Europa frå år 1400 til rundt år 1700.

Vi får mellom anna høyre om uskuldige småjenter som blei mistenkte for å vere hekser fordi dei fortalde fantasihistorier, kvinner som blei skulda for å vere i pakt med djevelen fordi dei ikkje fekk born og kvinner som blei skulda for å ha fødd djevelen sitt born. Ein kunne bli tatt for å vere heks dersom ein blei gammal og stygg litt for fort, om ein var litt for fin og om ein skulle vere så uheldig å vere i nærleiken om noko fælt hende med andre. Både menn og kvinner blei dømde for å drive med trolldom, men kvinnene var spesielt utsette.

Kvifor var det slik? Du får ikkje nødvendigvis svaret, men boka gir deg mange gode forklaringar på korleis dette kunne skje og kvifor det framleis kan skje nokre stader i verda.

Heksejakt er ei faktabok for born og unge, og både språk og forteljarstil er utforma med tanke på eit ungt publikum. Boka er delt inn i fem kapittel som tar for seg temaa på ein oversiktleg måte, og ho famnar alt frå Jeanne d`Arc til den moderne heksa i dag. Eg likar særs godt stiltonen i boka, kor Basso stiller spørsmål til lesaren og svarer på ein forståeleg måte utan å verke påtatt. Det blir meir som ein dialog mellom forteljar og lesar, noko som er spesielt fint for ein yngre lesar. Det er berre ein liten sak eg ønsker å nemne, og det er at Basso er veldig bastant på å skilje mellom "dei" og "vi" når ho fortel. Ho skriv til dømes at i dag "veit vi jo at trolldom ikkje finst" og at det er "provoserande at nokon leikar heks og bagatelliserer den forfølginga hundre tusen menneske blei utsette for for berre nokre hundreår sidan". Eg ser for meg at nokon kan kome til å ta det ille opp - til dømes dei som driv med Wicca og kvit magi i dag. Sett vekk frå dette synest eg det er ei veldig fin og heilskapleg bok som gir god innsikt i eit viktig tema. Eg måtte krangle med eldstejenta mi for å få lese først, så ho ivra etter å få fordjupe seg i boka.

For den meir interesserte lesaren finst det tips til vidare fordjupning og ei rik kjeldeliste bak i boka. Dei flotte illustrasjonane er og med på å løfte lesaropplevinga.

God bok. Eg tilrår.

Hålke

Helene Uri: Hålke, 234 sider

Leiligheten er forbannet. Sånn begynner historien om det aldrende ekteparet Ebba og Karl. På grunn av hålke våger de seg ikke utendørs og blir dermed innestengt inne i leiligheten. Dagene går, og matlageret minker samtidig som søppelet øker. Karl og Ebba går om hverandre, leiligheten føles stadig trangere og stemningen blir trykkende. Ikke bare for dem, men også leseren får kjenne på ubehaget.

Hvorfor bestiller de ikke mat og får levert på døren? Tar en drosje og kommer seg ut? Det er fryktelig irriterende å være vitne til denne selvpålagte hjelpeløsheten. Men Karl vil det sånn. Han skal ikke be om hjelp. Kommunen strør sikkert snart, det er nok å sjekke postkassa annenhver dag og dessuten har de nok hermetikk i matlageret. Ebba lengter ut så mye at hun snart ikke får puste. Hun reflekterer over forholdet deres og lurer på hvorfor hun ikke forlot ham for lenge siden. Karl slår nemlig.

Hvorfor velger vi å bli i destruktive forhold? I forrige bok, Fordi jeg elsker deg, skriver Uri om vold hos ungdommer. Elin forlater Fredrik. Denne gangen er det vold i ekteskapet. Ebba blir hos Karl. Karl er en god far og en snill ektemann. Men han kan slå. Ebba kan også være stygg. Hun slår tilbake med harde ord, hun er utro og skylder på Karl for alt som er feil i ekteskapet. Etterhvert kommer det frem at hun kanskje ikke har vært så fanget som hun skal ha det til. Kanskje. Hvem snakker sant? De har vært gift i snart seksogførti år, de fleste dager har vært gode og de har blitt nokså avhengige av hverandre.

Hålke er en klaustrofobisk roman om et sammensatt forhold mellom to mennesker. Løsningen er enkel for en som står utenfor og observerer. Det er noe annet for den som er midt i det. Hva ville du ha gjort?

Anbefales.

Leseeksemplar fått av Gyldendal forlag.

Nærmere kommer vi ikke

Monika Steinholm: Nærmere kommer vi ikke, 238 sider

Endelig en ny bok fra forfatteren av Fuck verden, som jeg ble beyond begeistret over i fjor - og jeg er intet mindre begeistret over spin-offen. Denne gangen er det nemlig bikarakteren Jens som får hovedrollen og temaet er skeiv ungdom.

Nærmere kommer vi ikke veksler mellom å fortelle om Jens og Edor, som finner den store kjærligheten i hverandre. Jens er blyg, redd for vann og hemmelig forelska i barndomskameraten Niklas, som er sammen med Gunn. Han innser at det er håpløst og bestemmer seg for å tilbringe sommerferien hos sin homofile onkel Torstein og hans partner Phil på Finnsnes. Her bor tøffingen Edor som stadig tøyer grensene for å kjenne at han lever. En kveld treffer han Jens, og våghalsen får kjenne hvordan det er å være redd når han oppdager at Jens får frem følelser han tidligere bare har hatt for venninna Beate.

I likhet med forrige bok, mestrer forfatteren å sette sammen et variert persongalleri. Skateren Edor bærer på mye smerte og lar ofte følelsene få utløp ved å knuse ting, mens Jens er mer avbalansert og stille. Du har frimodige Celia kontra tilbakeholdne Beate. Sist, men ikke minst de homofile onklene, som er superfans av Hanne Krogh og blakker seg på å kjøpe rekvisitter fra Bobbysocks-perioden hennes. De planlegger å arrangere Finnsnes` første Gay Pride og mener at Jens har kommet på ferie til dem for å lære seg å bli homofil. Det kan bli vel karikert, men jeg synes likevel det gir historien et friskt pust.

Det funker.


Tine og Åslaug har også blogget om boka.

-------------------------------------------------------------

Jeg er for tiden mer aktiv på Instagram enn blogg, men må nesten nevne at det i helga var det årlige Bokbloggertreffet + utdeling av Bokbloggerprisen 2015. De fleste har nok fått med seg at prisen for Årets roman gikk til Bjørn Vatne med boka Slik skal vi velge våre ofre (som jeg stemte på - hurra!) mens Morten A. Strøksnes vant i kategorien Åpen klasse med Havboka. Det er tredje gangen prisen deles ut og andre gangen jeg var til stede. Det var kjempekjekt å treffe bloggerne, både kjente og ukjente. Tusen takk for supert initiativ fra komiteen, for berikende samtaler og - alltid - for mange GODE LESETIPS. Måtte de aldri ta slutt.

Vi ses neste år!