RSS

Livet tilbake

 Lori Lansens: Livet tilbake, 401 sider. Oversatt av Jorunn Leite

Mary Gooch er 43 år, 142 kg og blir forlatt av ektemannen kvelden før sølvbryllupsdagen deres. Hun har knapt vært ute av huset siden hun giftet seg og er overmannet av en konstant sult hun omtaler som "matmonsteret". "Matmonsteret" har styrt livet hennes i flerfoldige år og kan trygt sies å være hovedårsaken til alt hun velger bort. Frykten for mat og forakten for hennes egen kropp styrer alt hun foretar seg. Hun våget ikke å reise på cruiset hun vant billetter til og har ikke elsket med mannen sin på over seks år. Maten tvinger henne bort fra livet og nå har mannen hennes fått nok. Mannens uventede avskjed tvinger Mary til å ta affære. Hun forlater sitt trygge hjem i Canada og reiser til California for å finne mannen sin. I stedet for mannen sin innser Mary at hun er i ferd med å finne tilbake til livet.

Mary treffer flere mennesker som ved ulike anledninger hjelper henne til å akseptere seg selv. Hun opplever verden utenfor huset sitt, noe som tar hovedfokuset bort fra "matmonsterets" stadige krav til påfyll. Dette fører til at hun begynner å tape vekt, og for første gang på flerflodige år kan hun igjen ta kontroll over egen kropp. 

 Jo da, det var en fornøyelig bok om å "finne seg sjæl" i en verden full av fremmede. Oppskriften er lett, vi har alle lest lignende før og heier selvsagt på Mary. Språket er enkelt, men jeg synes likevel forfatteren unngår de verste klisjeene. I likhet med tidligere utgitte romaner, tar hun seg kunstneriske friheter og har en herlig ironisk sans. En morsom observasjon er at Mary bor i samme område som de berømte siamesiske tvillingene fra Aldri alene. Jeg er litt skuffet over den brå slutten, men det viser til syvende og sist hva som er hovedtemaet i boken. 

En helt grei bok som glatt gikk ned. Tygget og fordøyd, men i glemmeboka om kort tid.

Abarat

 


Clive Barker: Abarat, absolutt midnatt, 569 sider. Oversatt av Cecilie Winger

Ukens bok i Bokbloggturneen er tredje del i Abarat-serien. Første boken kom ut i 2003, andre i 2005 og det er planlagt fem bøker tilsammen. For nye lesere kan det nevnes at det er planlagt relansering av de to første bøkene i 2012, da i pocketform.

Forsinkelser i utsendingen førte til at jeg ikke fikk boken før en liten uke siden. Egentlig skulle turneen bli gjennomført forrige uke, men med en murstein av en bok trengs det litt lesetid. Så jeg har ikke lest boka. Og jeg må innrømme; Jeg kommer nok ikke til å lese boka. Dette er ikke min type bok, og jeg får kveldningsfornemmelser bare ved tanken av fantasyrelatert lektyre. I alle fall dersom jeg skal hoppe inn i bok nummer tre. Jeg innser at det er min egen feil, som ba dem sette meg opp på de bøkene de ville. Men at jeg har blitt satt opp på denne gikk meg dessverre hus forbi. Jeg får legge meg helt flat og håpe på tilgivelse.

Om boken sier forlaget: Seksten år gamle Candy Qvakkenholt reiser gjennom øyriket Abarat, der hver time er en øy i en evig dag, og ingenting er slik det ser ut. Med seg har hun Jøsrotta Malingo, den rømte fangen; de kranglevorne Jonbrødrene, som deler samme kropp, men aldri samme mening; og mange andre fargerike skikkelser de treffer på sin vei. Uansett hvor Candy kommer, forfølges hun av problemer. Snart gjennomskuer hun en hemmelig plan, klekket ut av den djevelske Bestemor Broket, som er besatt av drømmen om å bli keiserinne over hele øyriket. Metoden hennes er enkel. Hun vil formørke himmelen og slukke sol, måne og stjerner. Hun vil frembringe ABSOLUTT MIDNATT.

Om ikke sjangeren tiltrekker meg, er det i alle fall flerfoldige som finner den høyst forlokkende. Dersom du synes Abarat virker interessant, anbefaler jeg deg å titte innom Julie, som heller ikke har lest boka, men som til gjengjeld har kastet seg over første bok i serien og har skrevet et svært innholdsrikt innlegg.  Marielle er også med i turneen, men jeg tror ikke hun har skrevet noe enda.

God fornøyelse.

Mamma er en countrysang

Cathrine Evelid: Mamma er en countrysang, 188 sider

Attpåklatten Gry vokser opp i et religiøst miljø på Jæren. Seksten år gammel får hun barn med Terje, noe moren og søstrene hennes har vanskelig for å svelge. Terje og Gry flytter til Stavanger, hvor Terje dykker i Norskerenna og Gry serverer på Grillen. Sønnen Stig har blitt ni år og er ofte med mamma på jobb. Hver kveld etter arbeidstid, pleier de å stikke innom utestedet Dickens for å hente hjem Terje. Stig får innblikk i mer enn han forstår, noe som gir historien et lavmælt og sårt punkt.

Som countrysanger flest, er også boka preget av savn og smerte. 26 år gamle Gry bærer på en drøm om å synge inn en reklamejingle i nærradioen, mens mannen kan deklamere Terje Vigen på rams. Begge er svært opptatt av musikk, spesielt Johnny Cash og Bonnie Raitt. En kontrast til oljebyens påbegynte jappetid og amerikanske tendenser, er Grys tilbaketrukne familie på Ogna i Jæren. De har gård og sverger til pietistiske verdier. For dem er havet ikke annet enn en kilde til mat, og de fnyser av Gry og Terjes "fancy" levestil som moderne familie på tre.

Jeg likte boka veldig godt. Tittelen traff meg midt i hjertet, og de stadige musikkreferansene gjør at handlingen åpner for flere lag. Romanen har i tillegg et tyngre tema som gjør denne  historien til en mer helhetlig og solid leseropplevelse. Og språket, ja det var slett ikke verst, det heller. Kudos til Evelid, som egentlig er billedkunstner. Eller burde jeg si også?

Anbefales.

Takk til Aschehoug.