RSS

Furuset

Linn Strømsborg: Furuset, 219 sider

Aller først: Hei, jeg finnes! Bloggen har så absolutt kommet i siste rekke denne sommeren. Det er mye som har skjedd, av både ventede og uventede hendelser. Jeg har ikke fått lest så mye som jeg ønsker, og fått blogget enda mindre. Jeg kjenner at jeg er i ferd med å utvikle negative tendenser om jeg ikke snart får tid til å lese mer, så det blir forhåpentligvis en bedring på dette områet.

Nok om det. Jeg fikk heldigvis tid til å lese denne boka. Furuset handler om 24 år gamle Eva, som er oppvokst nettopp der. Hele ungdomsperioden lengter Eva etter å komme seg bort fra Furuset, men når hun er ferdig utdannet statsviter og skal flytte ut av kollektivet flytter hun i stedet hjem til far og mor. Til Furuset. Stedet som holdt henne tilbake, har igjen huket tak i henne. Hun gjenforenes med den gamle vennegjengen og får jobb i den lokale videosjappa. Hun har rett og slett havnet flere sesonger tilbake i livet. Voksenlivet hun så lenge har drømt om, lar vente på seg. Hun går inn i en slags dvale, et "på stedet hvil" og finner nok en trygghet i de kjente rammene fra barndommen. Men når de samme rammene rundt henne begynner å briste, forstår hun at det er på tide å komme seg videre. Det svenske bandet Kent gir et fint bakteppe gjennom hele romanen.

Kanskje synger du egentlig om å være femten år, den følelsen man aldri kommer til å forstå fullt og helt  igjen, men som alltid er her. Som et ekko av den tida der vi følte at vi vokste ut av byen vi bodde i, stedet vi måtte se på hver eneste dag, menneskene vi måtte forholde oss til, alt vi måtte gjøre.

Jeg likte boka bedre og bedre. Det er en fin og troverdig fortelling. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i denne romanen. Jeg kjente meg såvisst igjen.

Anbefales.

Takk til Flamme Forlag for leseeksemplar.

Det ingen har fortalt deg

Bergljot K. Nordal: Det ingen har fortalt deg, 170 sider

Forfattaren av Magda har kome med ei ny bok. To faktisk. Eg har ikkje fått med at Nordal gav ut romanen Ruts bok i 2012, men er glad eg oppdaga det (takk Rose-Marie).

Forfattaren Karoline dagdrøymer om å bli skada eller miste mann og born i ei bilulykke, slik at ho kan konsentrere seg fullt ut om skrivinga.

Ingen store skadar, men nok til å sette meg ut ei stund. Utan tanke på dei rundt meg, eller på alt eg skulle ha gjort. 

Dette illustrerer kor oppgitt ho er og kor sterkt alt rundt ho distraherer ho frå det ho eigentleg ønsker å gjere. Skrive. Har ho tid til å skrive, forstyrrer tankane henne. Alt ho burde gjere i staden. Vaske klede, lage middag, vere saman med borna.

Eg lengtar etter døden, midt i ein haug av wienerbrød. 
For ei skam. 

Ein dag treffer ho Pia, ei barndomsvenninne ho ikkje har sett på fleire år. Når Pia inviterer ho til å kome og bu hos seg i København, augar Karoline ein sjanse til å å skrive i fred og ikkje minst å få kjenne på denne fridommen ho lengtar så sterkt etter.

Nordal skriv godt. Det ingen har fortalt deg er ei ærleg bok. Å kjenne seg invadert av familien når alt ein ønsker er å vere i fred og skrive. Hovudpersonen kjenner på kjensler dei fleste har hatt. Dog dei fleste drøymer nok ikkje om å miste dei rundt seg for å kunne skrive. Spørsmålet er om ei såkalla frigjering vil hemme skrivinga snarare enn å fremje.

Anbefalast.

Takk til Tiden Forlag for leseeksemplar.