Anne B. Ragde: Jeg skal gjøre deg så lykkelig, 289 sider
Trondheim, 1965: Oppgang A i Borettslaget Ungdommens Egen Heim huser åtte familier. Vi møter blant andre familien til engelske Barbara, som driver frisørsalong hjemmefra, familien Åsen, hvis frue ukentlig tirrer på seg resten av borettslaget ved å vaske alle trappene av ren gavmildhet, familien Salvesen, som forbarmer seg over den stakkars veslejenta til naboen, Karlsen. I øverste etasje bor snertne Peggy-Anita Foss. Det sies at hun tar fredagsvasken naken, noe de fleste mennene i boligblokken en dag håper å få med seg.
Selv om disse åtte familiene tilsynelatende er like, lever de svært forskjellige liv. Kjønnsrollemønsteret er intakt. De hjemmeværende husfruene er opptatt av husarbeid, mens mennene bruker tid på hobbyene sine. Middagen står klar når mannen kommer fra jobb, husets herre skal serveres dessert før barna, om det er nok til dem. Kvinnene er kritiske til hverandre, og vurderes ut fra innsatsen som husfrue i stedet for å slå ring om hverandre. Peggy-Anita i øverste er et selvsagt offer, gressenke og pen som hun er. Alene dagen lang uten noe fornuftig å ta seg til.
Ragde har tegnet et tidsriktig og ærlig bilde av beboerne i borettslaget. Det er vel så interessant å lese om livet til familiene, som hverdagen på 60-tallet, hvor posesuppe og støvsuger er en luksus de færreste kan unne seg. Romanen gir meg en slags nostalgisk lengsel etter egen barndom, dog jeg er født på tidlig 80-tall, men kan huske hvor livsviktig det var med alle nødvendige sparetiltak - hver en krone skulle snus. Det er befriende, men samtidig kvalmende, å tenke på at vi i dag velter oss i luksus og kaster tonnevis av mat og klær. Forbrukerkultur på sitt verste.
Jeg likte boka veldig godt.
Anbefales.
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar