Gårdskjerringa Marta venter på at mannen hennes, Jon, skal komme inn etter kveldsstellet i fjøset. Timene går og Marta blir stadig mer bekymret, men får tiden til å gå med å surre rundt i huset. Alt annet enn å gå ut i fjøset og se etter Jon. Hun lager seg kveldsmat og forsøker å strikke litt. Minnene fra livet på gården strømmer gjennom henne, noe som får leseren til å ane at dette ikke har vært et lykkelig ekteskap. Hun ringer nabodama, Gudrun, gjentatte ganger, men Gudrun har besøk og er opptatt. Marta virker svært ensom og alene der hun går rundt seg selv mellom stua og kjøkkenet.
Forfatteren setter fokus på en triviell og rutinert hverdag, og oppnår med dette å vise hva livets hendelser stort sett handler om. I likhet med Fosse og Becket, skjer det ikke nødvendigvis noe i teksten, men fokuset settes på hovedpersonens ytre og indre opplevelser. I dette tilfellet Marta som venter på at mannen gjennom femti år skal komme inn etter kveldsstellet av de seks gjenværende kyrne på gården.
Det er til tider provoserende at Marta ikke kan gå ut og se etter mannen sin, men samtidig forstår vi at hun nok er redd for hva hun kan finne. Hun har ingen andre, og mister hun Jon blir hun helt alene. Tanker og hendelser flyter etterhvert over i hverandre, og det blir vanskelig å vite hva som er reelt. Samtidig framstår Marta som en desperat figur, og det blir vanskelig å ta henne alvorlig.
Fjøset er en tankevekkende roman som tar for seg livets forgjengelige gang. Det er trist.
Anbefales.
.png)
2 kommentarer:
Fin omtale! Denne har jeg snust litt på, og det spørs om jeg ikke må gå til innkjøp. Jeg har jo sans for både Beckett og Fosse, så med slike sammenligninger må jo dette være bra:)
Jeg er også fan av Fosse og co. Jeg synes ikke denne nådde helt opp, men det skal jo litt til. Den var slett ikke dårlig.
Legg inn en kommentar