Norwegian Wood

Haruki Murakami: Norwegian Wood, 321 sider. Oversatt av Ika Kaminka

"Du Watanabe, kan vi ikke gjøre det?" kom det spakt fra henne da hun hadde spilt seg ferdig. "Det var rart du skulle si det" svarte jeg. "Jeg satt akkurat og tenkte på det samme."

Toru Watanabe befinner seg på et fly på vei til Hamburg da den kjente Beatles-melodien Norwegian Wood strømmer ut av høytaleren. Med melodien blir han satt tilbake til Tokyo på slutten av sekstitallet. Han er 17 år og student igjen. Watanabe er den siste som får se bestekameraten i live. Kjæresten hans, Naoko, som Watanabe også er forelsket i, sliter med tilbakevendende depresjoner og vil derfor ikke gå fullt inn i et forhold med ham. Watanabe lover å vente på henne, men utfordres samtidig av den impulsive og seksuelt frigjorte Midori. 


Norwegian Wood handler om mangt og meget, fra studenttilværelsen til sex til det å forsøke å finne innpass i en kaotisk verden. Jeg synes Watanabe er en likandes kar, med sitt tilbaketrukne ytre og sårbare indre. Jentene rundt ham ser ut til å være av samme oppfatning, de finner ham tillitsfull og interessant. Om boken kan det ellers nevnes at vi finner en masse referanser til musikk, ikke overraskende en del Beatles-låter, og kjente romaner. Murakami skriver om de vakreste ting uten å virke oversentimental, flere sexscener skildres på en nøktern måte. Han tar opp vanskelige, og til tider absurde, tema og får det til å virke så enkelt, så selvsagt. Språket er svært godt. Han innehar en fortellerteknikk og en innsikt av de sjeldne. Ikke rart at Murakami ofte nevnes som en av lesernes absolutte favoritter.


Dette er min andre roman av Murakami. Jeg vet egentlig ikke hvorfor det, etter så mange år og flerfoldige Murakamititler i bokhylla, fortoner seg slik. Jeg likte første boka godt og denne enda bedre. Som sist, gav dette en soleklar higen etter mer. Men med denne fyrens imponerende bibliografi får jeg jo et skikkelig dilemma: Hvilken Murakami bør jeg ta neste gang?

Anbefales.