Yngve Kveine: Lyden av asfalt, 319 sider
Jeg skal være helt ærlig. Verken omslaget eller tittelen appellerte til meg. I det hele tatt. Den lå i postkassa, jeg dømte den nord og ned bare ved å kaste et blikk på den. Jeg gadd ikke engang ta meg bryet å lese på baksiden. Men det var før Ellikkens omtale. Jeg har ingen tilknytning til Groruddalen, er ikke oppvokst i Oslo og nærer ingen spesielle følelser for Jokke & Valentinerne. Men Ellikkens drivende gode ord overbeviste meg om at denne boka må leses. Så jeg snuste litt på den. Leste på baksiden av omslaget og ble enda mer interessert. Så leste jeg. Og angrer ikke, for jeg likte boka kjempegodt!
Selv sier forfatteren at Lyden av asfalt er en usminka oppvekstroman fra Oslo øst. Vi blir kjent med en kompisgjeng, og følger dem fra de er i barneskolealder til voksne menn. Hvorfor jeg likte boka er litt vanskelig å svare på. Den typisk norske tittelen, det knalltøffe språket som uten tvil skjuler en mannlig forfatter, alle kallenavnene, spyingen.. Jeg er ikke noe videre glad i denne typen litteratur. Og når jeg sier denne typen litteratur så vet jeg ikke helt hva jeg mener engang. Men det må sies, min type eller ei, dette funker som bare det. Jeg likte det jeg leste, jeg koste meg med boka og hadde ingen problemer med å komme raskt inn i handlingen igjen etter et opphold.
Hovedpersonen i boka sliter med å passe inn. Han forteller om en komplisert ungdomstid og dystre opplevelser. Når kompisene blir introdusert for musikken til Jokke & Valentinerne, som fungerer som en musikalsk kulisse gjennom hele romanen, opplever de en åpenbaring. Oppturer eller nedturer, gutta vender seg til Jokke og finner endelig noen som setter ord på meningsløsheten de alle kjenner så godt til. Selv om fotfestet fremdeles er passe ustabilt så gir ting litt mer mening når de kan finne trøst i tekstene hans. Romanen tegner et portrett av Oslo, men storby eller ei, de fleste har opplevd å være del av et fellesskap lik hovedpersonens gjeng hvor alle mer eller mindre har en rolle og utfyller hverandre på det viset bare en kompisgjeng kan.
God bok. Anbefales.
Takk til Tigerforlaget for leseeksemplar.
Ole-Petter Vaaten: «det er mat!»
for én dag siden
5 kommentarer:
Klart du likte boka! :-D
Hadde da ikke trodd noe annet...! Og tusen takk for sist, og at du var sånn derre selskapsdame og støttekontakt for meg. Du vet, jeg hadde ikke greid det uten deg :-D
Ditto deluxe!
Hehe, likte reaksjonen til deg når du fikk boka. Var litt sånn jeg også. For ett stygt omslag, og jeg tenkte også at denne boken virker jo ikke noe for meg. Men så begynte jeg å høre så mange gode ord om den, og jeg er blitt litt nysgjerrig på den. Jeg har da bestemt meg for at den skal leses:) Gleder meg faktisk litt:)
Vi hadde samme tankene. Likte ikke bokomslaget noe særlig jeg heller og ingen forhol til Jokke & Valentinerne, bare hørt noen sanger av dem var alt, men likevel likte jeg boka utrolig godt. Noe jeg ikke trodde jeg ville gjøre da jeg først startet å lese. Fin omtale:)
Takk! Ja, den er en fin bok. Dette beviser nok en gang at vi ikke burde dømme boken etter utseendet. ;) Bra du vil lese den, Gråblekka. Du har å se frem til!
Legg inn en kommentar