Hele livet på en dag

Alyson Richman: Hele livet på en dag, 301 sider. Oversatt av Børge Lund

Praha, 1930-tallet: Det unge paret Lenka og Josef rekker akkurat å gifte seg før nazistene inntar byen. Begge er jøder og kommer bort fra hverandre under invasjonen.

New York, 2000: Under sønnesønnens bryllup treffer Josef en kvinne han er sikker på å ha møtt før. Han ber henne brett opp ermet, og seks sifre avslører fangenummeret hennes fra Auschwitz. Han ser på henne og sier: "Lenka, det er meg, Josef. Ektemannen din."

Jeg begynte så vidt på boken i forgårs, og har lest så ofte sjansen har bydd seg siden. Bokelskerinnen er sitert i omslaget, og jeg kan ikke si meg mer enig: Det er virkelig en altoppslukende bok. Umulig å legge fra seg. Og det er det heller ingen grunn til å gjøre.

Jeg vil ikke røpe for mye, men det sier seg selv at de unge elskende ikke finner tilbake til hverandre før dette bryllupet så lenge etterpå. I boken får vi høre begges fortelling om hva som har skjedd i løpet av disse vel 60 årene. Det er en nydelig fortelling, selv omgitt av de grusomme handlingene i konsentrasjonsleirene. Lenkas kjærlighet til familien og kunsten hjelper henne til aldri å gi opp håpet, og minner oss som lesere på ikke å glemme. I bokens etterord kan vi lese at flere av karakterene er basert på virkelige personer, og at selve hovedplottet er inspirert av en historie hun overhørte hos frisøren. Sistnevnte hjalp litt på, og jeg må innrømme at det kom noen tårer på slutten.

Hele livet på en dag viser oss hvor fort livet kan snus på hodet. Boken er veldig fin, viktig og svært rystende. Vi har lest om de umenneskelige handlingene som ble utført under krigen før, og vi kommer til å lese det igjen. Likevel slutter det ikke å sjokkere. Kjærlighetshistorien om Josef og Lenka ligger som en fin ramme rundt. Boken er velskrevet, noen ord og uttrykk er velbrukte, mens andre er så nydelige at de gjør mer enn opp for det.

Anbefales.

Takk til Cappelen Damm.