Året er 1892. Ingrid og Esten forlater livet i Østerdalen for å søke lykken i Amerika. De reiser med amerikabåten SS Majestic, hvor Esten blir liggende sjøsyk i flere døgn. Mens Esten ligger syk, blir Ingrid kjent med prestesønnen Andreas, som i likhet med henne bærer med seg en stor sorg. På få dager knytter de et sterkt og uventet vennskap. I Amerika skiller de lag, men begge bærer fremdeles den andre med seg i tankene.
Ingrid og Esten reiser til Estens onkel i Minnesota, men det å finne seg god jord viser seg å være vanskeligere enn først antatt. Med lange og harde dager blir det i tillegg vanskelig for ekteparet å finne tilbake til det gode forholdet de delte før de mistet sitt eneste barn. Ingrids store interesse for litteratur og undervisning blir sett ned på av familien. Hun ønsker å bruke evnene sine, men blir oppfattet som vanskelig og spesiell. Det er bare en som ser ut til å dele hennes interesser og "radikale" verdisyn, nemlig Andreas. Andreas sliter med å finne roen i Chicago, og bestemmer seg for å reise til Minnesota og søke arbeid. Og vi kan jo tenke oss hvem han treffer der..
Jeg synes Reisen til Bella Coola er en helt grei roman. Den er fornøyelig og det er interessant å lese om utvandringen til USA, men det gir ingen større leseropplevelse utover det. Med sitt relativt enkle persongalleri og forutsigbare hendelser minner boken om serieromanene jeg slukte i min ungdom. Ikke at det er noe galt i det, men vi kan jo alle oppskriften. Uansett: Jeg heiet på Ingrid og Andreas, og lot meg underholde.
Takk til Aschehoug.
.png)
2 kommentarer:
Hei!
Jeg var heller ikke overbegeistra da jeg leste denne. Den føltes kanskje litt for 'hul' og forutsigbar, du er jo inne på det du også. Håper neste bok faller mer i smak ;o)
Jeg greier liksom ikke helt å ta til meg denne frigjorte holdningen til Ingrid, at hun skal være så forut sin tid i forhold til de andre "gammeldagse". Det blir litt for platte og ensformige karakterer. Men jeg koste meg likevel med lesningen.
Legg inn en kommentar