Benedicte Meyer Kroneberg: Hvis noen ser meg nå, 240 sider
Mona og Vanja er tvillinger og er sammen hele tiden. Så kommer de i forskjellige klasser på ungdomskolen og sakte begynner livene deres å utvikle seg i hver sin retning. Eneggede til tross, Mona er den utadvente, livlige mens Vanja er mer innesluttet. Hun er skoleflink og en dyktig svømmer. De andre jentene oppfatter henne som prektig, og hun faller gradvis ut av venninnegjengen.
De andre dusjer fremdeles. Hun merker på dem at de har snakket om henne, for de blir stille idet hun kommer ut fra do. Anita og Jorunn sender hverandre et blikk, de ser ikke på Mona, et øyeblikk tenker hun at at kanskje Mona ikke snakket om henne, men så sier hun: Det er lov å ta seg en pause innimellom, vet du, Vanja.
Boken er tredelt, og hver del konsentrerer seg om viktige faser i tvillingenes liv; Når de begynner på ungdomskolen, når de flytter hjemmefra for å studere ved universitetet i Trondheim, og når Vanja er ferdig med turnusen og flytter inn i internatet hos Mona og hennes kompis i Oslo.
Romanen er lettlest, men har et godt språk og en handling som kontinuerlig driver det fremover. Den er fortalt i tredjeperson, men det er Vanjas tanker og følelser vi blir mest kjent med. Boken beskriver jentenes søken etter egen identitet. Utgangspunktet er så å si det samme, de er like både inni og utenpå. Så kommer de i puberteten og de fysiske ulikhetene begynner å bli synlige, målbare. Utfordringene er flere og fører til dramatiske konsekvenser. Hvordan de hele tiden sammenlignes, måler seg selv i den andre. Vanja er flink og pliktoppfyllende, Mona er populær og livlig. For hverandre er det aldri nok, søstera er alltid bedre. Folk blir like overrasket over likheten, som de blir av ulikhetene: "Du er høyere enn søstra di." og "Å, herregud, så like dere var nå!" De hater å bli sammenlignet, vil ikke være ett, men to. Innerst inne er adskillelsen likevel smertefull og skremmende.
Jeg kan ikke være Mona, tenker hun, jeg må være meg, Vanja.
Hvis noen ser meg nå er en kjempefin bok, og passer like godt for unge som eldre. Ble du ikke overbevist, har Line og Silje også ytret fine om boken.
Anbefales.
Ole-Petter Vaaten: «det er mat!»
for én dag siden
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar