RSS

Barn og døden

Jeg må bare spørre meg litt til råds her:

Jenta mi på snart fem år er veldig opptatt av døden, og spør alle mulige spørsmål om dette. De fleste spørsmålene kommer etter leggetid. Naturlig nok, da blir selvsagt alt skummelt.

"Mamma, kan jeg slippe å dø?" "Kan du si til himmelen at jeg ikke vil dø?", ber hun med gråtkvalt stemme etter lesestunden (som forøvrig sjelden handler om døden). Hva i all verden skal en egentlig svare på slikt?

Jeg prøver, som alltid, å velge den gylne middelveien. Ikke skremme henne med nifse historier, men heller ikke gjøre himmelriket så fristende at hun skal få lyst til å dø nå (ja, jeg har angst for slike ting;). Men nå begynner jeg å slippe opp for svar. I hvert fall svar hun slår seg til ro med.

Er det noen som har et godt svar til meg?

5 kommentarer:

Beatelill sa...

Dette hørtes ikke ut som noen enkel situasjon, nei. Høres ut som du har forsøkt mange ting allerede, men at hun fortsatt tenker på døden. Jeg begynte å lure litt.... hvorfor er hun så opptatt av dette? Har det skjedd noe som får henne til å tenke på døden, eller er hun bare på et stadie i livet hvor slike ting kommer? Det kan kanskje være en ide å forsøke å finne ut av hvorfor hun tenker så mye på døden.

Anita sa...

Enig med Beatelill; hvorfor grubler hun så mye? Prøv å finne det ut. Er det noe de har snakket om i barnehagen, f.eks? Noen i barnehagen som har mistet noen? Kan du spørre der om det er noe som har hendt? Når det er sagt, er det viktig å være ærlig. Barn merker det så godt om man prøver å pakke inn ting...

annkolaas sa...

Tusen takk for svar:)

Hun mistet faktisk oldemoren sin i sommer. Hun bodde langt borte og hadde ikke særlig kontakt med oss, men vi var åpne om det. Hun var litt opptatt av det da, men det har kommet tilbake i det siste. Jeg vet ikke hva de snakker om i barnehagen, men barna leker i alle fall at de dør osv ofte. Jeg skal snakke med de voksne i avdelingen og høre mer om det.

Vi er åpne om temaet hele tiden, men vet ikke helt hva som er riktig å svare når hun trygler om å få slippe å dø. Jeg har prøvd å forklare at det er lenge til, at da er hun gammel, om hun ikke vil treffe igjen oss osv, men det faktum at hun forstår at da må hun dø, gjør henne bare mer urolig.

Men det er veldig greit å høre andres meninger. Jeg skal forsøke å finne ut litt mer, og fortsette å være ærlig. I alle fall så mye som mulig..

Ingeborg B. Hansen sa...

Synest du taklar det fint! Vil berre sei at eg ville ha snakka med henne om dette på dagtid, og du har du kanskje alt gjort.

annkolaas sa...

Takk for det! Det skal eg gjere. Dagane flyg, så eg har forsyne meg gløymt å snakke med ho om dette.