- Jeg er så glad for at du og Per har begynt å være sammen, sa hun. Jeg visste ikke hva jeg skulle svare, jeg tenkte mest på håret hennes. - Indeed, sa jeg, og hun nikket et par ganger, jeg hadde ikke fått trukket opp sokkene ordentlig inne i støvlene, de krøllet seg under foten.
I denne boken møter vi en ung kvinne som flytter inn i et hus ved en jenrbanestasjon i en småby. Hver dag reiser hun med tog til København. Hun skal egentlig studere ved universitetet, men kommer seg aldri dit. Hun tilbringer i stedet dagene med å vandre rundt i byen, sjelden med et åpenbart mål. Hun sover dårlig og tenker tilbake på tidligere forhold, noe som forstyrrer skrivingen hennes.
Siden jeg likte så godt Helles forrige roman, Ned til hundene, var jeg sikker på at denne kom til å falle like godt i smak. Men den gjorde ikke det. Hvorfor ikke, greier jeg ikke helt å sette fingeren på. Hun har det samme, dempede språket, skriver om like trivielle ting og jeg får akkurat samme følelsen når jeg leser. Likevel ble jeg ikke bergtatt. Jeg kom liksom aldri inn i historien, men tok meg i å dagdrømme og tenke på annet oftere enn tillatt. Kanskje er det meg, jeg vet ikke.
.png)
2 kommentarer:
Skal snart tilbringe en helg i København og tusle rundt, kanskje jeg skal prøve meg på denne boken i forkant :) Takk for fin omtale!
Selv takk. Håper du finner bedre feste i den enn det jeg gjorde. Og god tur!
Legg inn en kommentar