Med livet foran seg

Emile Ajar: Med livet foran seg, 167 sider

I 1973 bestemte den livstrøtte, franske forfatteren Romain Gary seg for å starte på nytt. Han følte seg fanget i bildet omverdenen hadde skapt av ham og ønsket å leve livet om igjen som en annen. Dette løste han ved å ta pseudonymet Emile Ajar. I 1975 skrev han Med livet foran seg, som ble en umiddelbar suksess, og den mest solgte og leste romanen i Frankrikes historie. Dette spektakulære verket mottok landets høyeste utmerkelse, Goncourt-prisen, noe som utløste ville diskusjoner om hvem som befant seg bak pseudonymet. At det var en betydningsfull forfatter levnet det ingen tvil om. Mange navn ble dratt frem, og flere utgav seg for å være den mystiske forfatteren. Forfatteren ble gjentatte ganger oppfordret til å stå frem, men det var ikke før etter hans død det ble kjent at det var Romain Gary som gjemte seg bak Emile Ajars identitet. Romain Gary tok livet av seg i sitt eget hjem en ettermiddag i 1980. Ved siden av liket hans lå et manuskript, "Vie et mort d`Emile Ajar". Teksten avsluttes med ordene: "Jeg gikk lei av meg selv. Takk, og farvel".

Med livet foran seg finner sted midt i Paris og handler om aldrende Madame Rosa, en pensjonert jødisk prostituert som tar til seg de tidligere kollegenes farløse barn. En dag får hun Momo på døren, en tre år gammel arabisk gutt som etterhvert blir hennes yndling. Det er Momo selv som forteller historien, så det er farget av hans naive barneøyne, noe som gir en vidunderlig beskrivelse av fattigdom, inkontinens og det som verre er. Momo vet ingenting om sin opprinnelse eller alder, men han tror han er ti år. Hos Madame Rosa forbereder han seg til voksenlivet, som han tror er å bli hallik. Noe annet vet han ikke om, foruten å bli politi eller terrorist. Madame Rosa har med årene blitt både tykk og syk, og feiler det meste unntatt kreft.

-...Madame Rosa er det styggeste og ensomste jeg har sett noen gang i all sin elendighet, og heldigvis at hun har meg, for det er nok ingen andre som ville ha henne. s. 133

Selv om det er en tragisk historie, er det rørende å lese om det sterke båndet mellom Momo og Madame Rosa. Temaet i romanen favner bredt, men utfordringer og klasseskille i et flerkulturelt miljø er nok det som peker seg mest ut. Ikke minst vennskap og evnen til å finne omsorg og kjærlighet hvor en minst venter det. Språket er stilsikkert og elegant ærlig. Rett og slett en fryd for den litterære ganen.

Jeg så på ham med hendene i lomma, og jeg smilte til ham, men sa ikke noe, for hva skulle det være godt for, han var jo bare tredve år og hadde mye å lære. s. 55

Denne boken er en klassiker som har blitt tatt frem igjen, i regi av Agora Publishing. Redaktør Gabi Gleichmann har skrevet forordet om denne spennende kameleonen av en forfatter. I min utgave er forordet vedlagt, men det burde absolutt trykkes i boken, for forfatteren er minst like fascinerende som romanen.

Takk til Agora Publishing for leseeksemplar.

En veldig fin bok. Anbefales.