Alle tror at 12 år gamle Klara er forelsket i Mathias. Klara er forelsket, men det er ikke i Mathias. Mathias er bestevennen hennes. Hun er forelsket i Sofie. Sofie, som er to år eldre og nærmeste nabo. Sofie har mørke klær, langt, rødt hår og bryr seg ikke om hva andre mener.
Storesøstera til Mie er sammen med Tommy. Anja i B-klassen er sammen med Even. Camilla og Ulrik i klassen er sammen. Klara kjenner ingen jenter som er forelsket i ei jente.
Boken tar for seg forventninger knyttet til det å være begynnende tenåring. Ung og usikker med press fra alle kanter. Klara er fascinert av Sofie, som ikke er redd for å skille seg ut. Alle rundt Klara ser ut til å passe inn. Jeg liker konseptet. Vi trenger flere såkalte skeive bøker. Men jeg synes det mangler noe.Vi kommer aldri under huden på Klara. Eller Sofie. Språket er veldig enkelt, ikke nødvendigvis dårlig, men det konsentrerer seg mest om det vi kan se.
Hånda hennes kommer borti Klaras hånd. Klara ser opp og møter Sofies blikk. Klara sier ingenting. Sofie sier ingenting.
Nå er dette en bok for barn og ungdom, men jeg mener likevel en ikke skal undervurdere leseren. Jeg savner mer følelser, hormoner. At det settes ord på denne indre konflikten. Hvis du lyver er en helt grei bok med et viktig tema, og passer nok for barn helt ned i barneskolen.
Takk til Cappelen Damm for leseeksemplar.
.png)
8 kommentarer:
Har nettopp skrevet ferdig omtale av en ungdomsbok med egentlig samme vinkling som deg; ikke undervurder målgruppen. Forskjellen mellom våre to hjertesukk er at min bok har grei handling men altfor dårlig språk. Det er frustrerende. Målgruppen er sikkert begeistret nok, men det hjelper ikke når kvaliteten ikke er bra nok. Det må det være lov å protestere mot.
(Også har jeg skikkelig problemer med layouten, denne hånden må da være usedvanlig stor?!)
Meg igjen! :)
Der sa du noe! Ja, hånda var litt i overkant stor. Skal det forestille en voksenhånd som undertrykker de unge følelsene? Jeg ser at forfatteren her har gitt ut diktsamlinger, og tenker at han sikkert er vant til å bruke et knapt språk. Greit nok, men språket er ikke ordrikt eller symbolsk og dermed blir det fattig og enkelt. Tenker jeg da. Nå skal jeg lese din omtale.
Leste denne boken i helgen og jeg sitter vel litt med samme inntrykket som deg, at her var det noe som manglet.
Enig at hånda er for stor, men uenig i omtalen. Den indre konflikten blir jo satt ord på. Det klara føler/tenker er veldig ofte noe annet enn det hun sier/gjør. Feks når klara ikke har lyst til å klatre i skolegården, men blir med fordi hun ikke vil skuffe matias. Hun lengter etter å si ting rett ut. Dessuten mye følelser som får utløp i handling, feks når klara dytter lillebroren sin overende. Eller klaras tanker/oppførsel mot anine og mie. At språket ikke er symbolsk? Da syns jeg ikke det er forfatteren som undervurderer målgruppen, men du som undervurderer boka. For meg er det en veldig symbolsk fortelling. Drømmene feks er symbolske frampek (om død/overgang). Hele stjerneskuddalen, at den er avstengt og at de ender med å klatre over gjerdet. Veldig symbolsk.
Jeg ser det du skriver og er enig i det, men jeg synes likevel ikke det er nok. Det ble for barnslig rett og slett. Det er ikke til å komme bort fra at denne boka har mindre symbolikk og indre handling enn flere av bøkene jeg leser for min seks- og åtteåring. Det blir for enkelt. Når du signerer med anonym undervurderer du for øvrig meg.
Dette er en av de bøkene jeg ser jeg ikke når over, så takk for at du skriver om den. Da har jeg et klarere bilde av hvem jeg kan anbefale den til :-)
Hehe, you`re welcome!
Legg inn en kommentar