Linn Ullmann: Et velsignet barn, 391 sider
Hver sommer tilbringer de tre halvsøstrene, Erika, Laura og Molly sommeren hos faren sin på den lille, svenske øya Hammarsö. Her opplever de uskyldig barnelek og idylliske dager ved strandkanten. Søstrene blir etterhvert ungdommer, og grensene for barneleken blir stadig tøyet. En sommernatt i 1979 går leken så langt at det skal gå 25 år før søstrene vender tilbake til øya.
Boken går frem og tilbake i tid, og åpner med å introdusere den voksne datteren, Erika, som i 2005 er på vei til sin gamle og syke far. De to andre søstrene reiser etter, men vi får aldri vite hva som skjer når de kommer frem. Det er tankestrømningene i reisen som driver handlingen fremover, målet i seg selv er ikke viktig. Det er historien til jentene som er interessant, og leseren blir tatt med inn i barndomsminnene som fant sted på øya. Far i huset trenger ro hver ettermiddag, noe som gjør at jentene blir overlatt til seg selv i timevis hver dag. Da går de sammen med andre barn på øya, hvor det eksperimenteres og utøves ulike maktkamper dem imellom. Ullmann har et godt fortellergrep, hun observerer og legger igjen spor, det er opp til leseren å nøste opp trådene.
Et velsignet barn er en nådeløs roman, men rommer likevel en vakker historie med flere lag av alvor. Barn kan være grusomme.
Anbefales.
.png)
4 kommentarer:
Jeg har bare lest to bøker av Linn Ullmann. Begge to likte jeg veldig godt. Det er derfor et av mitt livs mysterium at jeg ikke har lest flere. På neste loppemarked skal jeg kikke ekstra godt etter Ullmann-bøker... og kanskje, kanskje, forhåpentligvis ligger også denne klar til å bli plukket opp av meg.
Dette var faktisk min første, det glemte jeg å skrive. Og absolutt ikke min siste.
Må innrømme at det grøsser litt i meg når jeg leser omtalen din - lurer på hvilke uhyggeligheter som venter mellom boksidene i Ullmann sin roman. Vil jeg vite hvilke grusomheter barn kan gjøre - steiler nok der i forhold til å lese den. At Ullmann skriver godt, er jeg ikke i tvil om - har lyst til å lese noe av henne, men skjønner at akkurat denne boken hennes kan komme til å påvirke nattesøvnen. Takk i så fall for advarselen om innholdet : )
Jeg skjønner deg godt, men synes likevel du bør gi den et forsøk. Venninna mi styrer unna alt som har grusomme undertoner. Tenk på alle de gode bøkene hun går glipp av. Jeg styrer selv unna mye, men av og til må en bare.
Legg inn en kommentar