Oslo, 1942. 15 år gamle Ilse Stern bor sammen med mor og to søstre i en bygård i Grünerløkka. Far ble hentet for en måned siden. Ilse er forelsket i nabogutten Hermann Rød. En dag blir hun med ham på skitur i Maridalen. De går seg bort og må søke ly for natten. Ilse kommer ikke hjem den kvelden. Hun har aldri vært borte så lenge. Tidlig neste morgen våkner mor og søstrene av at det banker på døra. De skal bli hentet. Samtidig ligger Ilse i en hytte i Maridalen, uvitende om det skjebnesvangre som finner sted hjemme.
Isen. Tung under føttene. Alt er hvitt her ute. Lyset over himmelen. Lyden fra de andre. Snøen. Oppklippet, som biter av papir. Landet der framme. tanken på det. Alt som venter. Alt som er forsvunnet. Det som ikke finnes lenger. Alt. Det er bare hvitt.
Dette er en nydelig og grusom bok. Språket er rensket for klisjeer. Det er enkelt, men elegant på en naturlig måte. Romanen åpner med å innvie leseren i en "ordinær" ungdomsforelskelse, men beveger seg etterhvert mye dypere. Det blir gitt små hint underveis, fortelleren lar leseren legge sammen selv. Vi blir kjent med familien, miljøet, naboene, før det fatale inntreffer. Vi er midt i krigen. Tilfeldigheter kan bety alt. Spenningen øker gradvis. Det er intens. Heseblesende. Jeg mistet pusten flere ganger. Denne skal elevene mine lese.
Jeg har ikke flere ord, men Ellikken har skrevet en nydelig omtale du bør få med deg. En framifrå god ungdomsbok, men like egnet for de eldre. Det er utrolig at dette er forfatterens debutroman. Jeg er beyond imponert.
Takk til Aschehoug.
.png)
4 kommentarer:
Denne høres fin og spennende ut. Blir ekstra nysgjerrig når den er norsk, for synes mye av den norske ungdomslitteraturen er litt lite spenstig.
Helt enig! Jeg opplever at enten er det for barnslig, tragiske biografier fra virkeligheten eller fantasy. Det er for lite midt i mellom (nå generaliserer jeg litt), noe som ofte fører til at de som ikke er fan av fantasy må lese litt tyngre romaner - som igjen gjør at de legger fra seg boka. Denne er nydelig, lettlest uten å røpe for mye, og med et vakkert språk.
Denne ble jeg skikkelig nysgjerrig på! Tror du den passer for elever på 8.trinn eller passer den bedre for de litt eldre?
Jeg tror den kan passe for de mest modne 8. klassingene, men den er vel helst for de som er litt eldre.
Legg inn en kommentar