Alt jeg vil er å kysse deg

Charlotte Glaser Munch: Alt jeg vil er å kysse deg, 152 sider

Sara er 14 år og fast barnevakt for Mia og Adams gutt, Ivar. Når Mia og Adam blir skilt, fortsetter Sara å passe Ivar. Det er som om Sara tar over Mias rolle i hjemmet. Hun henter ham tirsdager og torsdager, legger ham, gjør husarbeid og lager middag. Hele dagen går ut på å vente på Adam, glede seg til han kommer hjem og spiser middag sammen med henne. Som en familie. Alt hun vil er å være sammen med Adam. Alt hun vil er at han skal kysse henne.

Jeg kjenner et sug i brystet, som om kroppen min sulter etter å være i nærheten av hans. Kanskje dette er kvelden vi kysser. Jeg vet at jeg burde tenke på at han er voksen og at familien min bor vegg i vegg, men det glipper. Det eneste jeg vil er å være inntil ham. Alt annet betyr null.

Sara har nettopp flyttet tilbake til Asker, etter å ha bodd mesteparten av livet i Tromsø. Hun savner Tromsø, vennene sine. Hun savner livet sitt. I Asker er hun fremdeles hun nye, og har ikke greid å finne seg til rette. Foreldrene og storebroren har glidd rett inn, og er alltid opptatt med noe spennende og nytt. Ingen ser ut til å ense henne, trenge henne. Til og med bestevenninnen i Tromsø, Siv, ser ut til å ha glemt henne og poster stadig nye bilder på Facebook. Bilder som vitner om et spennende og interessant liv uten Sara. Bare Adam ser ut til å trenge Sara, å behøve å ha henne i livet sitt. Hun er snart 15 år, han er 29. Det er ikke så stor aldersforskjell. Sara drømmer om Adam, lengter etter selv å være voksendelen av en familie. Å være den som kan bestemme og ta egne valg. Da hadde hun kanskje fremdeles bodd i Tromsø.

Fellesmiddag. Det skjer nesten aldri lenger. [...] Jeg blir fremdeles overrasket over at alt skal haste sånn. Mamma stresset aldri før, ikke som jeg husker det, i hvert fall. Men kanskje det var det hun lengtet etter, siden hun gjør det hele tiden nå.

Alt jeg vil er å kysse deg er primært for ungdom, men passer også for de eldre. Som forelder er det fint å se det fra barnet sin side. Det er lett å tenke at en ønsker å skåne barna sine ved ikke å fortelle om kriser i ekteskapet. En skal heller ikke alltid innlemme barna i voksenlivets problemer, men av og til kan det å holde noe skjult gjøre vondt verre. Barn oppfatter likevel at noe er galt.

God bok. Anbefales.