Hver dag

David Levithan: Hver dag, 376 sider. Oversatt av Tonje Røed

Jeg våkner. Så må jeg finne ut hvem jeg er. Det er ikke bare kroppen - å åpne øynene og oppdage om huden på armen min er mørk eller lys, om håret er kort eller langt, om jeg er tykk eller tynn, gutt eller jente, arrete eller glatt. Å tilpasse seg kroppen er det enkleste, når man er vant til å våkne opp i en ny en hver morgen. Det er livet, konteksten til kroppen som kan være utfordrende. Hver dag er jeg en annen. Jeg er meg selv - jeg vet at jeg er meg selv - men jeg er også en annen. Sånn har det alltid vært. 

Tenk deg at du våkner i en ny kropp hver dag. At hver kveld når du legger deg, ikke vet om du våkner som jente eller gutt, rik eller fattig, med eller uten en familie. Det eneste du vet, er at du våkner som en sekstenåring og som deg selv - innvendig. For hovedpersonen i Hver dag er dette en realitet. Denne personen kaller seg A og har våknet som en ny person hver dag siden fødselen. A har lært seg å leve med det i stillhet, og gjør sitt ytterste for ikke å knytte følelser til mennesker som aldri vil være familie, venner, bekjente - i mer enn en dag. Det eneste A har å holde fast i, er minnene. En dag våkner A i Justins person. Han treffer Rhiannon, Justins kjæreste, og blir umiddelbart forelsket. Etter denne dagen klarer ikke A å glemme Rhiannon, og gjør alt for å se henne igjen, om det så betyr at livene til personene kan få fatale følger. Reglene A har levd etter, gjelder ikke lenger. Det eneste som betyr noe, er å få være sammen med Rhiannon. Hver dag. 

Det er nesten nifst hvordan alt ligger til rette neste dag. Jeg våkner tidlig - seks om morgenen. Jeg våkner som en jente. En jente med bil. Og førerkort. I en by bare en time unna Rhiannon. 

Dette er den beste ungdomsboka jeg har lest. Punktum. Ellikken skal ha en stor takk for å gjøre meg oppmerksom på den, da hun tidligere i år erklærte den som årets favoritt. Ellikken: Tusen trillioner takk. Jeg hadde trolig ikke oppdaget den uten deg. Omslaget yter ikke boka rettferdighet. Teksten yter ikke boka rettferdighet. I likhet med Ellikken, leste jeg boka på en dag. Den er rett og slett umulig å legge fra seg. Jeg har heller ikke ro i meg etter denne fantastiske historien. Jeg føler for å danse, gråte, le, rope!

Jeg må fortelle verden om boka. Bibliotekarer: Still ut boka med det samme dere kommer på jobb i morgen. Lærere: Ha den med til klasserommet og fortell om den til elevene deres. Bloggere: Les den. Andre: Les den. Bare les. Først da vil dere forstå. Jeg vet ikke hva mer jeg skal si. Hva jeg kan si. Hvordan jeg skal greie å formidle alle de forskjellige nivåene av dybde denne enestående, vakre, magiske, hjerteskjærende historien har å tilby. Vær så snill og les. Boken fortjener det. Du fortjener det. Det er sjelden jeg begynner å få panikk når jeg vet at boken nærmer seg slutten, men denne gangen fikk jeg hjertebank og sorgfornemmelse ved tanken på snart å skulle forlate historien. Det er ingenting sammenlignet med As håpefulle og vonde fortelling. Det er verdt det. 

Anbefales. Virkelig. Jeg mener det. Les den.